Jakt på rødrev

Rødreven har vært tallrik i lange tidsperioder, men innimellom har bestanden vært hardt rammet av reveskabb. Den siste perioden med reveskabb i Norge kom i 1976. Den første skabbreven vart observert i Lierne og spredte seg senere ut over hele landet. Dette medførte en sterk reduksjon i antall rødrever i mange år. Samtidig økte bestanden av ryper, skogsfugl og hare ganske kraftig. Dette viser at det er en sammenheng mellom bestanden av rødrev og bestanden av vårt matnyttige småvilt.  Forskning viser at rødreven er en av de hardeste predatorene på skogsfugl og ryper. Etter mange år med reveskabb og redusert bestand har antall rødrever på nytt økt kraftig.

Revebestanden må reduseres hvis vi skal få mere matnyttig småvilt i våre fjell og skoger, og vi kan ikke sette oss ned å håpe på en ny hard periode med reveskabb, – vi må jakte rødrev.

Lur som en rev heter det, og det er ikke uten grunn.

Jakt på rødrev er utfordrende, men også spennende jakt, og det går an å lure mikkel.
Uansett jaktform handler det om kunnskap, erfaring, tålmod og innsats. Jakt i Verdal ønsker slettes ikke å utrydde rødreven, den er en del av norsk natur, og en fantastisk skapning. Men vi ønsker å bidra til å få et ballansert forhold mellom smårovviltet og det småviltet vi tradisjonelt har brukt til mat. Skal vi få til denne ballansen må vi bl.a. redusere bestanden av rødrev, å vi må redusere den mye.

To tiltak er viktig for å lykkes med dette:

  • vi må redusere den menneskeskapte mattilgangen for rødreven
  • vi må jakte mer på rødrev.

Jakt på rødrev kan foregå på mange måter:

  • åtejakt
  • drivjakt
  • hijakt
  • lokkjakt
  • smygjakt
  • båsfangst

Den mest effektive jaktformen er nok åtejakt, men også den krever kunnskap, erfaring, innsats og tålmodighet.

Jakt i Verdal ønsker å bidra til å øke kunnskapen ,og å spre erfaringene om de ulike jaktformene gjennom kurs, foredrag og praktisk jakt med erfarne jegere. Vi vil også arbeide for å legge forholdene til rette, slik at det blir enklere å drive jakt på rødrev.